<em>Jeg er også veldig glad i dyr. Vi hadde hund da jeg var liten, og har hatt flere opp igjennom årene. Jeg husker også hvordan det var da vi måtte avlive den første hunden vår - det var ikke måte på hvor sorg det var i stua! Man knytter seg fort til dyr på en helt annen måte enn til mennesker, og det er noe helt spesielt med det båndet. Nå er jeg student, så det er veldig upraktisk å ha hund, men jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ha hund når jeg er ferdig med å studere og funnet meg til rette i arbeidslivet! Og jeg er helt enig med deg: Jeg vil ikke la fremmede passe på hunden! :)</em>

Kjæredyr
Kjæledyr betyr mye for meg. Så lenge husker jeg med jeg kan huske, haddehar jeg hatt mye kontakt med kjæredyr. Bestemor bodde på landet ohog alltid hadde alltid hunder og katter. Det var kjempespennende å se når de hadde små valper og kattunger. Da jeg var ti år, overtalte jeg og søstera mi foreldrene våre (for å få) til å kjøpe en liten hund. Vi kalte han/ham Chip, men etter et år skjedde det en ulykke. Han ble påkjørt av en bil. Jeg grått mange dager på rad. Det var min første opplevelse knyttet med til døden. Jeg husket han/ham lenge etterpå (og det gjør du vel fortsatt?), og det/jeg var kjempetrist i mange måneder. Etter noen år har vi fått /fikk vi vår andre hund. (Han)*Den heter Bonja. Det er en søtt dachs hund**, som er veldig aktiv. Jeg er glad i ham/den. Jeg har flyttet hjemmefra for noen år siden og savner han/ham veldig mye. Jeg ville ta ham med meg, men han er ganske gammel - 10 år nå. Det blir tungt/vanskelig for ham å bo i det nye området hos oss. Nå tenker jeg på /Nå planlegger jeg /Nå vurderer jeg å kjøpe en valp, men det er ganske ansvarlig ansvarskrevende. Jeg vil ta den med overalt fordi jeg ikke*** har ikke noen som kan passe på den mens jeg er på reise. Det koster eksta penger og utgjør/skaper littnoen vanskeligheter. Jeg tror ikke jeg klarer å overlate min hund til fremmede mennesker enda bare for (selv) en liten stund . Selv om det er litt vanskelig å ha hund, vil jeg ha den alikevel.

* I dialekter og i nynorsk pleier man å omtale objekter og dyr som "han" og "hun", mens på bokmål bruker man "den" og "det". "En hund" --> "den".
**Man sier at "hunden var en søt dachs", men ordet "dachshund" tror jeg ikke at finnes. Man sier "schäferhund", men man sier ikke "Golden Retriever-hund"
*** Her gjelder det samme som for at-setninger, nemlig at setningsstrukturen forandrer seg:
At + jeg skal ikke dit ---> At jeg ikke skal dit
Fordi + han spiste ikke ---> Fordi han ikke spiste
Ettersom + vi snakket ikke kinesisk ----> Ettersom vi ikke snakket kinesisk
Før + vi kunne ikke komme ----> Før vi ikke kunne komme
Da + jeg hadde ikke en hund ----> Da jeg ikke hadde en hund
+++++