En este episodio te dare una pequeña reseña historica de Venezuela y the hablare principalmente sobre la diversidad del territorio Venezolano.

Hablemos de Venezuela

Orakelet i Delfi er en helligdom dedikert til Apollon som var kjent for sine visdomsord og råd som ble formidlet gjennom prestinner kjent som pythia. Blant de mange inskripsjonene som prydet tempelet, er det tre som har fått spesiell oppmerksomhet opp gjennom historien.
Den første innskriften, "Kjenn deg selv," Γνῶθι σαυτόν, er et mantra som har inspirert mennesker i århundrer. Disse enkle, men kraftfulle ordene oppfordrer oss til å reflektere over vår egen natur, å forstå våre dyder, feil og begrensninger. Gjennom selvrefleksjon kan vi oppnå større innsikt i oss selv og vår plass i verden. Budskapet minner oss om at før vi kan håpe på å forstå andre eller verden rundt oss, må vi først lære å forstå oss selv.
Den andre innskriften, "Intet til overmål," Μηδὲν ἄγαν minner oss om viktigheten av balanse i alt vi gjør. Dette er en påminnelse om å unngå ekstremer og overdrivelse. Å søke etter eller ønske seg noe i overflod kan føre til ubalanse og forstyrrelser i våre liv. Orakelet lærer oss å finne harmoni og proporsjon i våre handlinger, og å leve et liv der ingenting er i overmål. Dette konseptet gjelder ikke bare materielle goder, men også følelser, ambisjoner og lidenskaper.
Den tredje innskriften, "Et løfte og enden er nær," Ἐγγύα πάρα δ' Ἄτα er mindre kjent, men likevel bærer den med seg en dypere betydning. Dette budskapet minner oss om at livet er forgjengelig og at vi må verdsette tiden vi har. Det er en påminnelse om at vi ikke kan utsette våre mål og drømmer til senere, fordi livet er uforutsigbart. Vi må handle og leve i nuet, sette våre intensjoner og løfter, fordi enden kan nærme seg raskere enn vi tror.
Inskripsjonene på tempelet var en påminnelse om at menneskelig innsikt og visdom er universelle prinsipper som går utover tid og sted. Disse budskapene fra Orakelet utfordrer oss til å utforske vårt indre selv, å finne harmoni i våre handlinger og å leve hvert øyeblikk med bevissthet.

AnsuR

Orakelet i Delfi

czerwony (czerwona, czerwone) - red
niebieski (niebieska, niebieskie) - blue
zielony (zielona, zielone) - green
żółty (żółta, żółte) - yellow
fioletowy (fioletowa, fioletowe) - purple
różowy (różowe, różowe) - pink
pomarańczowy (pomarańczowa, pomarańczowe) - orange
szary (szara, szare)  - gray
czarny (czarna, czarne) - black
biały (biała, białe) - white
brązowy (brązowa, brązowe) - brown
złoty (złota, złote) - golden
srebrny (srebrna, srebrne) - silver

PowerPolish

Colors in Polish (kolory w języku polskim) 

In this episode of Streetwise English Podcast, I talk about the delicious pumpkin pie I never got to taste.  My teacher profile: https://italki.com/teacher/1947582 Thanks for listening!

Streetwise English

SWE 112 American Pumpkin Pie Incident

100% Real Korean Conversation

Fake things in K-pop, Don't believe their marketing

Vamos aprender um pouco sobre como falar no restaurante!

 Portuguese Audios for Intermediate B1 -Áudios em Português para Intermédios B1

No Restaurante

Two people discuss the languages they speak or want to learn.

Beginner 

What languages do you speak?

My English is poor - The One limiting thought that ruins your life and makes your English poorer! Episode 394.

Is it one of your beliefs? That your English is poor?

You see, since you've been saying it over and over again - it became 'a nature', Therefore, you don't even recognize the damaging effect it creates.

I've prepared 3 questions to help you deal with this fundamental belief that ruins your success in English.

Dive into it now and elevate your English now!



The Habits of Highly Effective English Communicators

My English is poor - The One limiting thought that ruins your life and makes you English poorer! Episode 394.

A1-A2 - A vingança dos peixes 

Era uma vez (porque é assim que todos os bons contos começam) uma família de peixes. Na verdade, eram várias famílias. Nadavam todos pelo mar. Divertiam-se muito a jogar às escondidas, jogavam futebol com conchas e tinham muitas outras brincadeiras. Isto tudo para dizer que viviam uma vida simples, mas cheia de alegria e felicidade. Viviam com outras criaturas marinhas. Claro que, de vez em quando, havia um “desaparecimento”, especialmente quando passava por lá um tubarão, mas isso era a lei da Natureza, e nada podia mudá-la.
Porém, um dia, um peixe desapareceu sem ninguém saber porquê. Estavam todos preocupados, porque ele não voltava. Vários dias depois, outros peixes desapareceram. Portanto, todos os peixes que ainda estavam vivos juntaram-se e decidi- ram explorar os oceanos. Poucos dias depois, um peixe voltou e contou aos outros o que tinha visto: era um monstro enorme, com várias bocas que nunca se fechavam. Não se lhe distinguiam olhos. Ao ouvir isto, todos os peixes ficaram aflitos e com medo. Brincavam muito menos, estavam muito mais atentos e vigilantes.
Mas, um dia, dois peixinhos ganharam coragem, saíram da casa deles e foram explorar o mar, para ver o monstro que comia os peixes. Esconderam-se atrás das algas como costumavam fazer. Esperaram, esperaram, mas foram recompensados por tanta paciência, porque a criatura demoníaca voltou. Comia tudo o que via, parecia que nunca conseguia saciar-se. Tinha imensas bocas que nunca se fechavam. Apesar do pavor que tinham, ficaram a observar e não fugiram. E fizeram bem, porque, depois, eles viram uma coisa inacreditável: o monstro não comia os peixes, mas guardava-os dentro da barriga. Depois subia para dentro do barco que o arrastava. Oferecia todos os peixes que tinha aos humanos, estava ao serviço deles. Foi então que os dois peixes perceberam que não era monstro nenhum… (…)

(Unfortunately I can’t post the rest of the tale! Write me on Italki and I’ll send it to you!)